C60 står for en fotballformet karbonmolekyl med 60 hjørner eller bedre sagt med 60 atomer... Den er hardere enn diamant under press, men er myk og jevn uten press og likevel veldig stabil. Karbon er livets substans, og C60-molekylet er en veldig spesiell form. I naturen finnes det i steiner, spesielt i Shungittsteiner, som hovedsakelig finnes i Russland. I århundrer har forskere og leger vært forundret over de mystiske helbredende effektene av mange sykdommer ved å bade i innsjøer eller drikke vannet som inneholder shungittsteiner.
Basert på beregninger forutsa den japanske forskeren Eiji Osawa i 1970 initialt eksistensen av C60. Men først i 1985 klarte tre forskere Richard E. Smalley, Robert F. Curl jr. og Harold W. Kroto å produsere en liten mengde C60 fulleren. For dette mottok de Nobels prisen i kjemi i 1996. I 1990 klarte de to forskerne Kratschmer og Huffmann å produsere C60 fulleren i større mengder.
Molekylet C60 ble oppkalt etter arkitekten Buckminster Fuller som en anerkjennelse av hans arbeid med å bygge geodetiske kupler som de så nært ligner. I 2010 lyktes en kanadisk forskningsgruppe ledet av Jan Cami fra University of Western Ontario å oppdage store mengder C60 fulleren i det infrarøde emissjonsspekteret til en planetarisk tåke ved hjelp av bilder fra NASA Spitzer-infrarødt teleskop. Dette regnes som en stor sensasjon, og det er spekulasjoner om C60 helt til "livets frø" fordi stoffer som hydrogen finner et beskyttet rom i burstruktur av C60-molekylene og dermed blir nesten uforstyrrelige når de kommer inn i jordens atmosfære.
De mulige bruksområdene er så varierte at vi vil skrive enda et blogginnlegg om det. Innen medisin, biologi, kjemi, fysikk og til og med som halvledere til nye kvantedatamaskiner, virker mye mulig med disse unike fullerenene.
